Ida Sandvik Lien

... å feire tidlig i Shanghai! Allerede den 12. mai feiret vi i år.

I utgangspunktet er jeg sterkt imot denne tradisjonen med å flytte på nasjonaldagen så den blir mer "beleilig". Men jeg har forståelse for at ikke alle kan ta seg fri midt i uka, da Norges nasjonaldag ikke er en offentlig høytidsdag i Kina. Obviously. Alle har ikke studenttimeplan (men heller ikke eksamen på mandag og onsdag!) sånn som meg.

Heldigvis vet arrangørene å veie opp med en fantastisk feiring! 

Vi bor rundt 500 nordmenn i Shanghai, og rundt 250 av dem hadde møtt opp på lørdag. 

Det var tid for pølser, is, røkelaks og den årlige konfrontasjonen med at jeg fremdeles bare kan et og et halvt vers på "Ja, vi elsker". 
 

Et lite men engasjert 17.maitog gikk en runde rundt kvartalet med kinesisk musikkorps i front...

...og et forundret men begeistret publikum langs sidelinja.

Norsk i Kina  

Vanligvis er jeg en stolt nordmann, men i Kina er jeg ikke den som vifter høyest med det norske flagget. Den vanlige kineser i gata ser ikke ut til å bry seg om problematikken rundt fredsprisen, og kommenterer som regel bare "Åh, Norge! Dere er så rike!" eller nevner 22. juli- terroren, om du sier du er norsk.  Forutsatt at de i det hele tatt har hørt om landet, da.

Men som alltid, etter å blitt brødfødt med vestlig propaganda om storebror Kina, blir man litt småparanoid. Så i underbevisstheten tenker jeg at jeg vil trå varsomt, med tanke på at forholdet mellom Norge og Kina ennå ikke er helt på topp. Men i realiteten er jeg jo som student totalt uinteressant for storebror, hvis du ser bort i fra at jeg blogger for DN. 

Til tross for at det har blitt vanskeligere å søke visum til Kina og at de blokkerer bloggen min i ny og ne, betyr det å være norsk i Kina i utgangspunktet at man lever godt, spiser godt og bor godt. Selv på studentbudsjett. At Facebook og NRK er blokkert er bare én pastill med lommerusk på i den fulle esken.

Og på lørdag ropte jeg hurra så høyt jeg bare kunne. Spiste så mange is jeg bare orket. Slo meg helt løs rett og slett.

En stolt nordmann var jeg.

For de mindre (og de lekne eldre) var det sekkeløp. Det gikk også rykter om at eggløpet var
byttet ut med spisepinner-og-klinkekule-løp, men disse opplysningene kan jeg ikke gå god for.



Røkelaks, eggrøre og potetsalat var en god erstatning for min familietradisjon med spekemat. 
Til dessert var det all verdens kaker og vafler med ekte geitost. 

Takk, alle fantastiske nordmenn for en fin feiring! Nå har lykkerusen roet seg, og jeg må øve til nok en eksamen. 

Gratulerer med dagen til alle der hjemme! En noe tidlig 17.maihilsen fra Shanghai.

Hipp hipp...

Som crispy kylling!
 

Eller har du andre spørsmål om å studere i Kina? Flere av dere har kontaktet meg på Facebook, e-post og i kommentarfeltene med ulike spørsmål. Jeg har helt glemt å skrive at jeg gjerne svarer på spørsmål! Men det gjør jeg altså. Så godt jeg kan.

Ha en fin uke! :)

220 tusen kroner. Det er det jeg nå skylder staten.

Etter tre år med høyere utdanning sitter jeg igjen med gjeld, og hva mer? Hva har jeg lært? Å bestille et titalls matretter på kinesisk? At kulturer må forstås ut ifra hver enkelt kontekst?

Som at denne kinesiske jenta spiser pizza med kniv og kniv.

Når jeg tenker tilbake på hvor mye faktakunnskap jeg har lest og som allerede er glemt, svir det litt i lommeboka. Men det er erfaringene og opplevelsene som er verdien i bachelorgraden min. Jeg begynte studiene interkulturell forståelse i Bergen for snart tre år siden. Jeg fikk smake på studentlivet og problemene som fulgte med selvstendigheten: Spagetti med smør, spagetti med ketsjup eller spagetti med pesto til middag?

I dag, tre år senere, er utfordringene litt annerledes. For eksempel hvordan jeg skal legge opp studieløpet. Det ultimate studieløp blir selvfølgelig individuelt, men jeg vil tror det er flere som kjenner seg igjen i denne problematikken: Bachelorgraden min gir ingen spesifikk tittel (fagspesifikk bachelortittel), da det er litt hummer og kanari-studier: Religion, historie, menneskerettigheter, politikk, økonomi osv osv. Hva blir man av sånt? Med dette alene, -lite. Derfor er det lurt med en spesialisering. For meg har det som dere kanskje har skjønt blitt Kina.

Snart er jeg en bachelorgrad rikere og noen hundre tusen fattigere. Skal jeg gi meg der? En bachelorgrad i seg selv gir ikke nok kompetanse til å få en relevant jobb, sies det. Og jeg er redd det er sant. Så, master it is. Men det er ikke alltid det passer inn i kalenderen. 
 

- Drit i master

Jeg har bestemt meg for å bli i Kina minst ett år til (sorry mamma og pappa). Det er av den simple årsaken at kinesisk språkkunnskapene mine trenger et aldri så lite løft. Ett år med kinesisk studier vil bli "bortkastet" om jeg flytter hjem til Norge for så å glemme alt jeg har lært. I utgangspunktet trenger man 4 år med intensive studier for å snakke flytende, men det er umulig med den sammensnurpede Lånekassen vi har i dag, så alternative blir å bo her, jobbe og lære språk ved siden av.

Etter litt rådføring har jeg skjønt at dette er det mest strategiske. Selv om jeg savner hjem litt. Men bare litt.

Rådet jeg fikk (fra en svensk businessmann) var konkret, logisk og litt forstyrrende:

 - Drit i mastergrad, og skaff deg arbeiderfaring i Kina. Dra hjem til Norge etter to år, og så ta mastergraden der og bygg deg et nettverk på hjemmebane!

Ja ooook.. tenkte jeg og synes først det hele virket litt røft. Men ved nærmere ettertanke er det det beste rådet jeg har fått på lenge!

Ett år til i Shanghai trenger ikke å bli så verst!

I hvertfall ikke hvis man har en balkong i 35. etasje og 28 grader i mai.
 

Ettertraktet hviting

Mange mastergrader i utlandet er svindyre. De fleste i Shanghai er innen business og flere av programmene har ikke det beste ryktet på seg.  For min del, som fortsatt famler med hva som er mitt hovedmål i livet blir det bortkastede penger å ta en master "bare for å ta master". 

Shanghai er en voksende by som tilbyr store muligheter (senest i går fikk jeg et muntlig jobbtilbud i Singapore!). Som hvit, norsk og engelsktalende er du ettertraktet, og slipper å begynne som møkkmåker. Ett år eller to med erfaring fra Kina, og en mastergrad i Norge blir det neste. Det er billigere, gir muligheter for nettverksbygging på norsk jord og man har allerede arbeidserfaring å basere master oppgaven på. Og oppgaven, den kan skrives på norsk etter norske kriterier, fra Norge om Kina, eller om savnet til Kina blir for stort, i Kina om Kina.

Kina!!

Den enkle veien?


Eller den lange og tunge...

I dag har jeg innlevering av ex. fac hjemmeoppgave. Jeg mangler nemlig Examen philosophicum og Examen facultatum (obligatoriske fag for øyere utdanning) for å fullføre bachelorgraden min, og tar disse fagene ved siden av kinesisk språk for å få støtte fra Lånekassen.

Når jeg sitter med kinesiske tegn, skriver, skriver og skriver, tenker jeg ofte at jeg heller vil lese noe der jeg trenger å bruke hodet. Lese noe som gir mening og som jeg kan reflektere over.

Så fort jeg tar frem bøkene om vitenskapsfilosofi skotter jeg tilbake på stabelen med kinesiskbøker. De store, filosoferende spørsmålene og teoriene flyter i hverandre, og jeg trenger noe konkret. Et tegn! Ikke fra oven, men et kinesisk tegn som jeg kan pugge på, og som ikke forandrer form uansett hvilken vinkel du ser den fra.
 
Det er kanskje en bra ting å kombinere to så forskjellige studier, fordi det ene faget får meg til å lengte etter det andre.

Fremgangen

Jeg merker at de kinesiske tegnene begynner å bli mer kompliserte. De består av flere såkalte "strøk", noe som gjør de enda vakrere og vanskeligere.

I dag bladde jeg litt i den første læreboken jeg hadde i kinesisk. Det var kanskje det lureste jeg har gjort på lenge, fordi det fikk meg faktisk til å se den enorme fremgangen jeg har hatt det siste halvåret. Jeg har gått fra å lære 10 tegn i uken, til å lære 20 om dagen.

Da jeg begynte kinesiskstudiene snakket læreren min engelsk. I dag har jeg en lærer som ikke kan et kvekk engelsk, og forklarer betydningen av nye ord ved hjelp av andre kinesiske ord.

Har godt av utspørring

Hver dag klokken åtte har jeg kinesisk undervisning. Frem til klokken 11.40 har jeg ikke tid til å være trøtt.

Det nytter ikke å være halvvåken i kinesisktimene. Et lite øyeblikk i drømmeland, og det tar 15 minutter før jeg forstår hva læreren snakker om igjen. I tillegg må jeg hele tiden være aktiv i timen. I starten var veldig ubehagelig, fordi jeg ikke kunne velge å være aktiv når det var noe jeg visste svaret på, men like ofte når jeg ikke kunne svare.

Det naturlige er jo å rekke opp hånden når man vet svaret eller vil spørre om noe, men med min lærer blir man pekt ut minst én gang hvert femte minutt til å svare på spørsmål eller lese. Jeg har virkelig fått trent på dette med å snakke i timen, noe jeg har hatt veldig godt av!

Det tok tid før jeg ble komfortabel med å prate kinesisk, men man må rett og slett lære seg å bli komfortabel med å gjøre feil, bli rettet på, ledd av og ikke forstått!

Tips til å prate kinesisk:

1. Ikke vær flau! Det er helt bortkastet å lære kinesisk, hvis man ikke tør bruke det. Mest sannsynlig kan du bedre kinesisk enn kinesere kan engelsk! 
 
2. Hvis du til vanlig ikke liker å være aktiv i timene, er ikke dette noe hinder for å studere kinesisk. Du kommer til å konsentrere deg så mye om språket, at du glemmer den første utfordringen.
  
3. Finn en språkpartner som ikke kan engelsk/norsk. Dersom hun kan like lite engelsk som du kan kinesisk, blir man mindre forlegen med å prøve seg frem.
 
4. Ikke tenk for mye før hver setning for at den skal bli grammatisk korrekt. Korriger heller deg selv underveis, så flyter samtalene lettere.

5. Er det noe du ikke forstår, spør om hun kan forklare det på kinesisk istedenfor å bruke det engelske ordet.

Noen ganger føles det meningsløst å bruke så mye tid på å pusle med kinesiske tegn, når det finnes så mye der ute i verden jeg ikke kan. Hvorfor skal jeg bruke tid på å lære alt jeg allerede har lært om igjen, bare på et annet språk?!

Frustrasjonen skyldes midttermin- eksamen i muntlig, lytting og grammatikk denne uka.

Det har ikke blitt mye tid til studering ved skrivebordet den siste tida, men det finnes heldigvis andre og bedre måter å lære språk på!



Reising er en av dem, og på den slitsomme fjellturen opp Yellow Mountain lærte jeg blant annet "jia you" som direkte oversatt fra kinesisk betyr add oil, men meningen er stå på.



Jeg har endelig kjøpt meg en Ipod og kinesisk ordbok-app. Til nå har det vært tungt å studere uten ordbok, men nå har jeg muligheten til å slå opp ordene jeg trenger der og da! Da lærer jeg ord som jeg bruker i dagligtalen. Det er mye bedre enn mange av de meningsløse tekstene vi studerer på skolen, som for eksempel denne:



"Har du sett en UFO?" er en av tekstene i boka. Jeg lurer på hvor ofte jeg for bruk for dette.



Skrive tekstmeldinger med kinesiske tegn er også en god måte å øve på. Det hadde riktig nok gått fortere med frimerke og postbud, men er til gjengjeld mer lærerikt.

Eksamensform

I tilfelle dere er nysgjerrige på hvordan en kinesiskeksamen egentlig foregår, tenkte jeg å forklare det nå. Hvilke eksamener man har avhenger av hvilket nivå og hvilken skole man går på.  De vanlige er lytting, muntlig, gramatikk, lesing og skriving. Dette semesteret har jeg de tre førstnevnte.

På muntlig eksamen får vi tildelt fire temaer vi skal forberede sammen som dialog med en partner. To eksempler fra denne eksamen er å snakke om hva vi verdsetter i en jobb, eller om et par ny innkjøpte sko som ble ødelagt etter én dag.

Det høres jo ganske latterlig ut på norsk, men glem nå ikke at dette er på kinesisk. Den andre delen av muntlig eksamen består av å lese en tekst fra boka og enkelte ord som læreren peker ut. Denne siste delen er den vanskeligste, da det ikke overrakende er kinesiske tegn som er den store utfordringen.

Kinesere på speed

Lytteeksamen går ut på at det spilles av et lydopptak der to-tre kinesere snakker (i mine øyne) i speed tempo, og er den vanskeligste eksamen av alle. Etter å ha hørt på opptakene skal du krysse av for hvilket svaralternativ som er det riktige. Er man heldig leser læreren opp deler av dialogen saktere.

Det verste med lytteeksamen er at opptakene på flere minutter for eksempel kan handle om Mr. Wang som kjøpte bananer, epler og betalte så og så mye, og jeg sitter der å regner som bare fy... og spørsmålet til slutt er hvilken farge hadde han på skjorta...



Spiser ved skrivebordet...



 Studerer ved spisebordet...

 Og sover i klasserommet...?

Ingen ordbok

Den siste er grammatikkeksamen eller "Elementary Chinese" som de kaller det. Heldigvis bøyer man ikke verb på kinesisk, men det gjør det ikke enkelt av den grunn. Manglende logikk og mening gjør det hele til vill gjetting, til tross for de mange grammatiske reglene. Det er jo alltid unntak!

Eksamen består av flere ulike oppgavetyper. En kan være å skrive kinesiske tegn til lydskrift, og omvendt. Det blir også gitt oppgaver hvor man skal fylle inn de manglende ordene i en setning, sette ord i riktig rekkefølge, eller rette setninger med feil.

Ordbok er ikke tillatt under eksamen. Det vanskelige med kinesisk er at om du ikke forstår tegnene, forstår du heller ikke spørsmålet, og da kan du i hvert fall ikke svare på det! Kun i Elementary Chinese er det rundt 500 tegn på pensum til midttermineksamen. Så kan vi vel plusse på 250 til i de to andre fagene... Da er vi oppe i 1000 tegn.

Dette får meg ofte til å fasineres over kapasiteten i en hjerne...

Om jeg tror jeg består? Nei, og det er faktisk ikke noe jeg skjemmes over å si. Det er mest fordi jeg vet med meg selv at fremgangen min ikke gjenspeiles på prøven, men i hvor mye jeg forstår når en kineser snakker til meg, eller at jeg klarer å holde en samtale i gang gjennom en hel middag.
 
 
Ønsk meg lykke til!

"Tampen brenner" hører jeg fra stua, og barnet i meg våkner. Jeg finner et påskeegg i kasserollen på kjøkkenet fylt med norsk godteri. Sammen med en stor forsyning leverpostei og et uvisst antall kilo melkesjokolade ringer vi påsken inn i Shanghai!

Jeg er nemlig så heldig å ha besøk av søsteren min og en venninne fra Norge. Det er vanskelig å få folk der hjemme til å komme på besøk. De forstår ikke at Shanghai er et kult sted. Det er Kina liksom, og absolutt ikke førsteprioritet for en eksamenssliten norsk student som har fått stipend og en uke påskeferie. Syden og Hemsedal er et mye enklere og forståelig alternativ!

Yellow Mountain

Men som sagt har jeg vært heldig! Derfor måtte besøket bli bra, og jeg ville vise frem alt Kina har å by på. Det viste seg å bli vanskelig, med tanke på at landet er på størrelse med et kontinent!

Med påske følger fjelltur, og valget havnet naturlig på Huanshang (også kjent som Yellow Mountain) som ligger på UNESCO's verdensarvliste.

Freak show

En fem timers busstur unna Shanghai ligger provinsen Anhui, og den vakre fjellkjeden. Et øyeblikk får jeg følelsen av å være i Norge, men slipper fort tanken da kineseren bak roper høyt og drar en skikkelig snørrklyse.

Oppover i fjellene går vi nesten alene, etter som mange tar taubanen opp. Allikevel støter vi nå og da på kinesiske turistgrupper som vil ta bilde med oss merkelige, lyshårede waiguo ren (utlendinger på norsk). Svette og fine poserer vi med peace-tegn ved siden av våre nye venner som har videokamera i den ene hånden, fotoapparat i den andre og en ventende Iphone under armen.

Som utlending blir man fort litt freak show blant kinesiske turister. Mange har aldri sett en hvit person før, og det blir mye peking. Vi er nesten en turistattraksjon i oss selv, og når det begynner å danne seg kø for bildetagning finner vi ut at det er på tide å gå. Vi har fortsatt langt igjen og bærestolene for en hundrelapp virker fristende. Heldigvis finner vi oss for gode til å la to kinesere bære oss opp til topps.

Vi gjør oss så kinesiske som mulig, og døper om Half -Way Temple til Not- Even- Close Temple.

 

1800 meter over havet

Det er verdt strevet når vi ser utsikten til Starting to Believe- Peak. Vi er 1800 meter over havet og fra utsikten å dømme var Gud i et godt humør når han skapte Yellow Mountain. Nesten troende fortsetter vi turen videre til de mange andre fjelltoppene. Noen er mer turistifisert enn andre, og det er tydelig at kinesere har et helt annet forhold til fjelltur enn det vi nordmenn har. Jentene i miniskjørt og mennene i dress tuslet etter guidene med roperter og flagg. Den harmoniske stillheten kunne man se langt etter, og var erstattet med høylytt snakking og knuffing på de mest populære stedene.






Men vi er allikevel fornøyde etter to dager i fjellet. Vi har sett landskap der naturen minner om et sted der Narnia møter Ringenes Herre, og kjøpt oss velfortjente suvenir-gullmedaljer.
Påsken blir bare bedre og bedre.

Det er ikke så vanskelig å nyte norske høytider i Kina hvis man bare gidder!

VI GADD MYE MER! Her er litt mer påskekos :)

ANSA arrangerte Påskequiz. Der lærte vi mye nytt om Kina, som at den mest utbredte hobbyen blant kinesere er å samle på frimerker. De oppfant også dopapiret til min søsters store forundring: "hvorfor har de aldri dopapir på doene, da?!" God spørsmål i grunn.

Påskebrunch med frittflytende rosévin i påskesolen. Foto: Ellen W. Staff

Sightseeing i Shanghais gater.

Jordbær-frokost på balkongen med utsikt til Pudong.



Lokal Shanghainesisk mat, xiao long bao.

Asias største go cart-bane ligger i Shanghai og har gratis race for jenter hver onsdag. Ikke nok med det, men go carten kombineres med bar, og er et drinkin' and drivin'-konsept! Tre kjørepils er anbefalt... Foto: Ellen W. Staff




Når man har besøk, må man showe litt off, og skyskraperbarene med utsikt over hele byen er et must!



Akkurat nå ligger jeg i senga og spiser de siste restene av påskeegget. Det betyr vel at påsken er over.

Håper alle dere lesere har hatt en fin påske, det har i hvert fall jeg :)

Ferie er ikke ferie, og man skal ikke stille for mange spørsmål. Kinesiske skoler er ikke alltid like lett å forstå seg på!

Jeg har tidligere skrevet at undervisningsmetodene i Kina er annerledes. For kinesiske studenter er det en enveiskommunikasjon i klasserommet. Læreren underviser og studentene skal sitte stille å absorbere uten å stille spørsmål. Åpne diskusjoner eksisterer så å si bare der det er utvekslingsstudenter, noe jeg har på følelsen er fordi de vil unngå at de sladrer til hjemlandet om at de har fått munnkurv på kinesiske skoler.

Men selv i språkundervisningen merker jeg at man helst ikke  skal stille for mange spørsmål. Det er det samme som å si at læreren gjør en dårlig jobb, ble jeg fortalt. Dette henger sammen med det kinesiske uttrykket om å  "tape ansikt", eller mianzi som det heter på kinesisk.

Dette kan foreksempel være å sette en kineser i en situasjon der han blir ydmyket i offentlighet. Tap av ansikt kan koste et vennskap, eller guanxi, som jeg skrev om i forrige innlegg.

Litt lost på campus...

Tongji har et eget metrostopp, hvor banen går hvert fjerde minutt. Ingen unnskyldning å "miste bussen" her nei.


Billig og risikabelt, men god kantinemat.

Mianzi og karakterer

Det virker tullete å kaste bort tid på ansikter når man har 150 kinesiske tegn å pugge i uka! Hvorvidt guanxi er viktig for gode karakterer skal jeg ikke si for sikkert, men jeg tror faktisk at forholdet til læreren er synlig i karkatersettingen. Da gjelder det å "gi" læreren ansikt, eller smisking som vi ville kalt det.

Jeg har opplevd tifeller der læreren skal forklare grammatikk og den flinkeste eleven i klassen rekker opp hånden: "Jeg forstår ikke, kan du forklare det igjen?" Etter gjentatte forsøk på å forklare, endte læreren opp med å avfeie spørsmålet, for å unngå ydmykelsen...

Ja betyr nei

Kina er faktisk bakvendtland. En kinesere sier sjelden nei. Dersom du spør om en tjeneste eller om noe kan bli fikset, kan en kineser svare ja, men det betyr ikke nødvendigvis at han har tenkt til å hjelpe deg. Istede avfeier han problemet der og da, og gjør deg lykkelig helt til du finner ut at det ikke var et faktisk ja, men et kinesisk ja.

Så sitter du der da...

Litt tai ji guan for å balansere sinnet

Mitt kinesiske navn på splitter nytt studentkort!


Vår!


Ferie er ikke ferie

Denne uken er det Qingming-festival, en høytid der man viser respekt for forfedre ved å brenne falske pengesedler i gatene, og spiser kald mat. Vi har tre dager fri fra skolen, men må ta igjen den tapte undervisningen i helgen. Så egentlig flytter de litt på helgen... Heldigvis gjelder ikke det samme for sommerferien!

"Ferien" var i det minste godt timet, fordi jeg har fått besøk av søsteren min. Nå har jeg ikke vært hjemme siden i sommer, og det var en ubeskrivelig god følelse å se henne igjen. Nå blir det nok enda mindre studering de neste to ukene!



 

Min søster og meg

Sola skinner gjennom det forurensede skydekket. Expatene bretter opp ermene, mens kineserne finner frem paraplyene for å ikke bli brune. Det er 20 grader og vår i Shanghai!

Etter en sur og kald vinter, har sola aldri vært mer velkommen. Men vår betyr også midttermin-eksamen for meg. Den ligger i mellomgulvet og skriker "hvorfor har du ikke studert mer?!" Svaret på det er vel at jeg har vært opptatt med godværet og nettverksbygging.

For eksempel på en av takterrassene i Tianzifang.




Eller en strålende vårdag i den kinesiske hagen Yu Garden.

Businesskort

Da jeg studerte i Bergen var nettverksbygging like fjernt for meg, som Kina er fra Norge. Tanken slo meg ikke før jeg fikk mitt første businesskort i Shanghai. I Kina er businesskort like vanlig som mobiltelefon, og etter god kinesisk skikk skal de alltid gis og tas i mot med begge hender.

Nå har jeg en stor samling kort som støver ned i en oppbevaringsmappe. Selv har jeg ikke laget meg kort ennå, rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive på det.

"Ida Sandvik Lien aka 爱达 mandarinstudent, DN blogger og kulturforståer.... "

Øøøh....  

 
Gi med begge hender og aldri skriv på dem, er regelene.Til høyre er min private samling etter mang en gang på byen.

Let's guanxi

Som en av de få kulturstudentene i Shanghai vil jeg på mange måter si jeg har et fortrinn for kinesisk business. Det kryr av grunderspirer som alle vil "være" mest mulig business. Det er aldeles ikke noe galt med det, men det er lett gjennomskuelig i et land der relasjoner er viktigere enn kompetanse. Uttrykket heter "Guanxi" og har for meg og mine venner blitt en del av dagligtalen, for eksempel  "let's guanxi!" eller "did you get any guanxi-guanxi tonight?"

Kort sagt er guanxi sosiale nettverk i form av "I scratch your back, you scratch mine". Den utydelige grensen mellom korrupsjon og guanxi er vanskelig å definere. "Det er det Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken driver med", forklarte min venn Karl Sveinung, så bra.

Selskaper kan tape milliarder av kroner på grunn av at en konkurent har god guanxi med loven. I et samfunn der skriftlige kontrakter er verdiløse, har man ikke annet å gjøre enn å lage god guanxi selv.

Min guanxi

Frem til nå har jeg sett på nettverksbygging som noe litt kleint og veslevoksent. Men etter ett år i Kina, og med kanskje to til i vente, har jeg ingen grunn til å ikke jobbe med det. Jeg har så smått begynt å bygge opp mitt eget lille nettverk. Det tar tid, og er noen ganger et ork, men mest gøy fordi det som oftest foregår på bar! Det er mye jeg ikke kan, men en ting har journalistyrket lært meg, og det er å snakke med folk!

Man kan også få god hjelp til guanxi-en gjennom andre ledd:

ANSA

ANSA Kina samler de norske studentene til ulike arrangementer for å bli bedre kjent. I februar var det tur til Hong Kong, og snart står Xi'an for tur. Lokallaget i Shanghai (finn dem på Facebook) står for middager, karaoke og andre sosiale treff. ANSA jobber i hovedsak for å ivarta norske utenlandsstudenters interesser og gir informasjon om før, under og etter studier i Kina.
Nå holder de for eksempel med på med Ut:rop! -kampanjen som skal gi utvekslingsstudenter mindre lån og mer stipend. Ja, takk!

En fin gjeng på ANSA-middag i Shanghai.

 ANSA's Ut:rop -kampanje (Foto: ansa.no)

Norwegian Young Professionals

Norwegian Young Professionals (finn de på Facebook) er relativt ferskt, og fortsatt under oppbygging. De tar sikte på å være en profesjonell arena for unge i Shanghai.

Her er vi samlet på Nordic Center på Fudan University for å se dokumentarfilmen "I want to grow old in China" som ble anbefalt av Norwegian Business Association. 

Lovende norsk ungdom i Shanghai!

Klubb Norge Shanghai

Klubb Norge er også en sosial møteplass for norgesvenner i Shanghai. De arrangerer månedlige lunsjer og fredagstreff. Ved juletider i fjor hadde vi et knallbra julebord. 17. mai- feiring og gudstjenester er det også Klubb Norge som står for. 

"Nå skal jeg gå å finne meg bacheloroppgave!" sa en student på julebordet 2011.


17. mai feiring i Shanghai 2011 (Foto: Klubb Norge/Andre Raffelsen).
 

NBA

Norwegian Businiss Association (Shanghai) er et aktivt forum for norske selskaper og businessfolk for å utveksle erfaringer og kunnskap om business i Kina. Dette er en medlemsbasert klubb for selskaper og privatpersoner. Studenter kan også kjøpe medlemsskap til halv pris (700 kroner per år) og delta på møter og foredrag. Så langt i 2012 har temaene blant annet vært "Asia 2020: from West to East- The rise of the rest" og "Nordic Innovation".

Nylig holdt de i samarbeid med de andre nordiske landene "How to get your dream job" med danske suksessfulle foredragsholdere. 

"How to get your dream job" på O'malleys.


Headhunter Nicolai B. Winkel forteller om en god CV.


Og så selvfølgelig mingling etter foredraget!



NCCC

Norwegain-Chinese Chamber of Commerce er også en profesjonell arena for å promotere businissmuligheter. Så vidt jeg har skjønt holder også NCCC seminarer og foredrag, men på Norsk jord. Studenter kan også kjøpe medlemskap for 750 kroner. "Norway- China Business Opportuneties" og "The 18 th National Congress of the Communist Party of China" er noe av det som står på agendaen for 2012.

Det ble mye business på en gang. Ha en flott uke alle businessfolk, businessspirer, og businessbusinesser!

Shanghai er en samling av ny-rike, prøvende eller søkende mennesker, som alle ønsker å holde tritt med den økende velstanden. Det er avgjørende for personlig suksess og på bekostning av moral.

Jeg bor i en by som har alt, bortsett fra kjærlighet...

De fleste kinesere dagdrømmer om å bli millionærer over natten. Ettersom det i Shanghai kryr av vestlige og kinesiske ny-rike businessmenn har det skapt mye VIP og highclass-tendenser, som mange drømmer om å få en smakebit av. 

Vi har da alle drømt om det samme, men slår oss som regel i pannen og tenker at penger ikke er alt. For et utviklingsland som Kina er det andre kulturelle svar på hva "lykke" er. I Shanghai er lykken å gifte seg med en rik mann, slik at fremtiden din og foreldrene dine er sikret. Presset fra foreldrene er ofte det største, da en god svigersønn og barnebarn er deres pensjonsfond.

Vakker ung kvinne søker rik mann

En ukultur det er umulig å overse, er kinesiske "gold diggers". Det er trist å se vakre, unge, kinesiske kvinner kaste seg om halsene på gamle, rike, hvite menn. Og da mener jeg skikklig gamle menn. Det er deres billett ut av Kina, eller vei til en overkommelig livsstil i Shanghai. I en søkerannonse stod det svart på hvitt "kinesisk vakker kvinne søker rik mann". Altså ingen turer i regnet.

Jeg har allerede fått tilbud om weekend- turer til Macao og Korea, som om det skulle få meg til å se bort i fra alle rynkene, ølvommen og de 40 årene i mellom oss...

Moderne arrangert ekteskap

I Shanghai skal du helst være gift når du er 30 år. Er du ikke det, risikerer du å bli promotert på People's Squares bryllupsmarked med bilde, høyde, inntekt og telefonnummer. Det er foreldrene som hver helg gjør en innsats for å finne en partner til barnet sitt. Ettersom det fremdels er ettbarnspolitikk i Shanghai blir dette ene barnet deres eneste kjangse. Ender dattera opp som ugift, betyr det en mindre forsørger for pensjonen. 

Forrige helg tok jeg turen til bryllupsmarkedet og i snakk med en far som var på utkikk etter en svigersønn. Dattera var bare 25 år, men han mente det var viktig å begynne tidlig, og at en lærer hadde vært en god match for henne. Hun visste selvsagt ikke at han var der. En annen ung kvinne var der sammen med moren sin. Hun ville ikke gifte seg ennå, men hadde gått med på å lete. Flere godtar visst disse set-up datene fra foreldrene fordi de selv synes det er vanskelig å finne en partner.

  
Her er noen av mange annonser fra People's Square

Oversiktlig informasjon over kandidatene: kjønn, alder, høyde, utdanning, inntekt, arbeid, bil, leilighet...



40 millioner single menn

Det var tusenvis av annonser hengt opp på People's Square forrige helg. Flest menn. "Og tenk hvordan det blir om 30 år!!" påpekte en av mødrene der. Hun siktet til ubalansen mellom kjønnene. Nærmere 2020 kan antall frustrerte ungkarer komme opp i mellom 30 og 40 millioner, ifølge Aftenposten. Ettbarnspolitkken og en gammel forestilling om at guttebarn er mer verdsatt enn døtre har skylden til dette.
 

Her sitter de eldre og promoterer den ugifte sønnen/dattera

En hel vegg med single menn...

Prostitusjon og happy ending

Den skjeve kjønnsfordelingen har resultert i prostitusjon og menneskehandel. I dagliglivet i Shanghai hører og ser jeg mange skremmende eksempler på problemet. Klubber begynner å ta inngangspenger for å holde de prostituerte ute. På de mye besøkte karaokebarene hender det ofte at businessfolk hyrer prostituerte for kvelden. Flere kamerater jeg kjenner har også blitt utsatt for massasje med en såkalt "happy ending".  Det reklameres åpenlyst i aviser for eskorteservice, og dating selskaper gjør stor business på de single i søken på en partner.

Selv når noen finner ingen, har andre to. Det er vanlig og så å si sosialt akseptert å ha en elsker/second wife. Disse kjører rundt i fancy biler og er heltidshoppere på hans regning. 

Det er resultatet av ekteskap basert på alt annet enn kjærlighet...

En kinesisk venninne sa noe skremmende og forunderlig til meg i dag:

"Det hadde ikke gjort meg noe om mannen min hadde en annen på si, så lenge jeg vet at det er jeg som er hjerte-vennen hans..."

Under jobbannonser i China Daily blir eskorteservice åpenlyst advertert.



Høy VIP-faktor, mye gratis drikke og sexfiksering er kjennetegnene på utelivet i Shanghai. Pubbing og klubbing har fått en helt ny betydning med sitt pumpende, svette og turbulente natteliv.






cityweekend.com

 Den milde starten

Med 22 millioner innbyggere kan man trygt si at det finnes et marked for alt. Det finnes dermed utesteder i alle prisklasser, for alle aldre og for alle behov.

Selv med student-tykkelse på lommeboka kommer man langt, da krona står sterkt. De uttallige små pubene og restaurantene tar en tier for pilsen, med fotball på skjermen eller biljard i hjørnet. Den hyggelige brune puben stinker av røyk etter som den nyinnførte røykeloven ikke blir overholdt til hverken punkt eller prikke.

Studentpuben Helens fylles hver dag med studenter fra hele verden. Det spilles musikk etter ønsker og serveres 5 litere med øl. I løpet av semesteret arrangerer de kick off fester med gratis øl for å smøre litt på de sosiale antennene, slik at studenter kan bli godt kjent med hverandre. 

Ladies Night

Hold fast damer, jenter og dere midt i mellom. I Shanghai vet de å sette kvinner høyt, - eller i hvertfall å objektivisere dem. Ladies Night er et konsept der jenter drikker gratis frem til midnatt, for å tiltrekke de mannlige betalende kundene. Konseptet har blitt så populært at det nå finnes Ladies Night hver dag på ulike klubber. Noen med gratis manikyr, men alle med gratis drikke. Så mye gratis champagne, frozen margarita eller mojito du bare hæler. Både på godt og på vondt.

Til dere sjalu eller likestillingsfikserte mannlige lesere, finnes det også man's night med gratis øl. Men dette konspetet fungerer merkelig nok ikke andre veien i form av å tiltrekke betalende kvinnlige kunder...





 Tusenvis av milliardærer

Shanghai har mer enn 132 000 millionærer (folk som har mer enn 10 millioner kroner), noe som har skapt en ekstrem og tydelig VIP-mentalitet i byen. Klubber med medlemskap og høy føring av champagneglass i de høyeste skyskraperne er det mye av. Der er det nulltolleranse for sneakers og tskjorter. På den hippeste klubben M1nt finner du også et hai-akvarie som gir deg følelsen av å vanke rett inn i en episode av CSI Miami.

De mer "tacky" klubbene byr på underholdningsnummer med lettkledde dansere, - på baren, i badekar eller i dusjen. Utfordrende temafester som "slutty nerd" eller "lakk og lær" står til den billig produserte spriten som selges i konsept av "all you can drink" til 100 kroner.

Men den kinesiske spriten gir deg en helvetes hodepine, sånn at du dagen derpå tviler på at det var verdt pengene du sparte. Det samme gjelder alle de gratis tequila shotsene som serveres hver time på Zapatas, og lurte deg opp på bardisken.



Glow sticks motherfucker

Bartendere som setter fyr på baren, lysende drinker og glowsticks utfyller det harry ved drikkekulturen, og jevnes med jorden av DJ- er som skriker "put your motherfucking hands up in the aaaaair" tjue ganger i minuttet. De kinesiske klubbene sprenger trommehinnene med vestlig popmusikk, og brannsikkerheten med de sprengfulle lokalene. Plustelig regner det konfetti. Her og der ligger en sjarmerende bedrukken fyr og sover.

 
shanghaifunparty.com

event1001.com

Fester til klokken er åtte

Etter en lang kveld i de høye stilettene, vil du helst sitte ned, men ikke for en bord-pris på 3000 kroner. Da gjelder det å bli kjent med noen som allerede har sløst bort 3000 kroner på bordplass, og har ennå mer å sløse bort på champagneflasker servert med stjerneskudd og rosa paraplyer av servitører i dress. Folk liker å dele, - eller i hvertfall å vise at de har penger.

Klokken begynner å nærme seg soloppgang (som forsåvidt iakttas fra en av klubb-terassene). Kvelden er ikke over ennå. Nå fylles de virkelige natt-klubbene, der festene fortsetter til klokken blir åtte om morgenen.

Siste post er ved gategrillene som serverer grillspidd og nudler.
 
Taxiene har begynt å kjøre morgentakst, og turen hjem på 20 minutter koster 35 kroner.



One night in Shanghai!

Se Smartshanghai, Cityweekend og Shanghaihighlights for mer informasjon om nattelivet.