Ida Sandvik Lien

Kinesisk nyttår er Kinas svar på vestens julekaos. Da er det familiegjenforening, noe som gjør det til den viktigste høytiden i året. Mange expater velger å flykte fra landet under levenet. Jeg valgte dumdristig nok å gå med strømmen ved å reise til et av de mest populære turistmålene i landet.

22. januar var den kinesiske "nyttårsaften". Etter en skuffende vestlig nyttårsfeiring så vi frem til et mektig fyrverkerishow. Vi troppet opp på The Bund, men fikk nok en gang verandaleppe over de nye regulasjonene fra myndighetene etter en brann i 2010: ingen offentlige nyttårsraketter.

Litt smell og pang ble det allikevel, ettersom myndighetene tydeligvis synes det var mer brannsikkert å legge fyrverkeriet i hendene på fulle kinesere.

Røde truser og drager

I år er det dragens år, og alle som er født i dragens år bør gå med rødt undertøy. Det vil bringe dem hell og lykke. Heldigvis er jeg slange og har ikke bursdag før til neste år.

Under kinesisk nyttår foregår verdens største folkemigrasjon med mer enn 3,2 milliarder turer med tog, båt, fly og buss. En av disse var meg, pluss en klype italienere, en japaner og ekstra nordmann, på en 30 timers togtur nordover.

Galskapen skyldtes at jeg denne ferien valgte jeg å reise rundt i Kina istedenfor å dra hjem til familie og venner. Hvem vet når jeg neste gang kan reise rundt på statens regning? Jeg mener, i Norge har jeg jo vært før!

Harbin Isfestival

Langs togskinnene kunne vi se hele byer under konstruksjon, og etter hvert som vi nærmet oss Russland ble doggen på vinduet frosset til is. Harbin it was. En liten by, der det bare i sentrum er plass til hele Norges befolkning. Her, i 30 grader minus, holdes den årlige is- og snøfestivalen.

En by laget av is

Isen smeleter når våren kommer, og må lages på nytt igjen neste år.

C,meg og Linda

Lettere å lære språk

En ting er å sightse rundt som en og alle andre turister. En annen er og virkelig oppleve kinesisk gjestfrihet. Vi ble invitert hjem på middag til en en lokal Harbin- jente. Hun og venninnen hadde stelt i stand et herremåltid med såkalt Hot Pot (minner om fondue), lokalt Harbin øl og spekepølse.

Det var en ypperlig anledning til å øve på kinesisken. Jeg tror reising er den beste måten å lære språk på. Engelsken min var forferdelig før jeg begynte å reise på egenhånd. Det er bare det at i Kina er dialektene så forskjellige at de ikke engang forstår hverandre!

Den litt grumsete Harbin-dialekten var vanskelig å skjønne, ettersom den er en annerledes variant av mandarin med en touch av russisk. Men det var forsøkene verdt med en fabelaktig hyggelig lokalbefolkning.

Et av ordene jeg lærte som kommer til å sitte godt er "bingqiling", som betyr iskrem. Det er vel kun kinesere som kan finne på å spise is i 30 minusgrader.

Krigshistorie og en moderne ønskebrønn

Den litt mindre hyggelige, men vel så viktige delen av sightseeingen gikk til Unit 731. Kina var under japansk okkupasjon under 2. verdenskrig. Massakren er grunnen til at Kina og Japan fortsatt har et anspent forhold.

Unit 731 var en tidligere japansk stasjon som drev med biologisk forskning på mennesker for å lage biologiske våpen og vaksiner. Sammen med oss var en Japansk venn, som nok var mer rystet enn meg. På skolen i Japan lærte han aldri om hva japanerne gjorde mot kineserne under 2. verdenskrig...

Til slutt besøkte vi noen lokale templer, et aktivt buddhisttempel, og et gudsforlatt konfusiustempel. Det eneste vi fant i konfusiustempelet var en moderne form for ønskebrønn. Der var tydeligvis mynter ikke god nok valuta, så folk hadde kastet Visakort nedi. Mon tro om gudene tar mastercard...

På grunn av det nye billettsystemet i Kina var det på nære nippet at vi ikke fikk returbillett til Shanghai. Det endte med en svindyr og ukomfortabel 10 timers ståplass til Beijing.

Bare fire uker igjen av ferien nå.

For studenter i Kina varer nyttårsferien i nesten en og en halv månde.

Så hva skal jeg finne på nå, tro?

Halvparten av bildene er tatt av Linda Foldøy, da mitt kamera kreperte i 30 minus.