Post-it lappen fra helvete



Denne lappen henger der fordi jeg ikke skal ignorere det jeg daglig prøver å ignorere. Jeg er en av de som ikke aner hva jeg skal bli "når jeg blir stor", og har i to og et halvt år sluppet å tenke tanken fordi jeg kunne gjemme meg bak pågåelsen av en bachelorgrad.

Vel, de tre årene gikk jævlig fort, og nå henger den gule post-it lappen der og gnager seg inn på netthinnen min.

 

Ida, hva skal du gjøre til neste år?



Godt spørsmål. Og jeg har allerede prøvd å stille det til en av karriereveilederne i Bergen, som til min store skuffelse fortalte meg at det måtte jeg finne ut av selv. I noen svake øyeblikk skulle jeg ønske (i mangel på egne drømmer) at jeg hadde en far eller mor som prøvde å oppfylle sine drømmer gjennom meg. Tatt valget for meg: "Du har jo alltid hatt lyst til å bli lege".

Mye bedre enn "å bli kineser" som jeg føler er agendaen min nå.

Nei, jeg tviler ikke ett sekund på studievalget mitt! Jeg bare aner ikke hva jeg skal bruke det til...

 


Jeg har hatt det fantastisk gøy, og har nå utnyttet NLA til det ytterste ved å studere nesten 2 år i utlandet. Et halvt semester på stranda i Zanzibar, en måned i Japan og halvannet år i Kina.

Er det på tide å bli stor og finne en jobb, eller kan jeg med god samvittighet låne nye 200 tusen av Lånekassen til å få ytterligere tre år til å tenke på?

Jeg har satt meg opp en punktliste over mulig og umulige muligheter 

·          Søke på trainee- stilling ved de norske konsulatene/ambassaden i Kina. De søker i utgangspunktet folk med mastergrad, men hva kan vel de gjøre som ikke jeg kan?!
 

·         Søke meg inn på et svindyrt, internasjonalt masterprogram som utvider oppholdet mitt i Kina.



·         Begynne på ny bachelorgrad i Internasjonale Relasjoner på Høgskolen i Lillehammer, eller bygge på bacheloren med master i internasjonal(e) utvikling/relasjoner på Ås.
 

·         Finne en fulltidsjobb i Shanghai og gifte meg med en kineser. Ved et giftemål kan jeg både bli bedre i kinesisk og rik på en gang. Smack!

 

Ett skitt tilbake
Jeg har bestemt meg for å prøve på alle punktene (kanskje minus giftemålet). Oddsene for at jeg har noe å gjøre neste år blir i det minste større.

Jeg vet i det minste med meg selv at det er uaktuelt å ta et friår. Det blir som å ta ett stort skritt tilbake på skrått, og sporer av alt det jeg ikke vet at jeg er på sporet av. Dessuten kommer ett helt år med språkstudier til å være bortkastet hvis jeg flytter hjem til Norge nå.

Post-it-lappen henger der ennå, og jeg kikket på alle de andre post-it'ne for å se om det var noe annet jeg kunne gjøre først. Som for eksempel å bestille flybilletter eller fakturere DN for mine klagende blogginnlegg. Eller det jeg faktisk valgte å gjøre først: Skrive et blogginnlegg om at jeg burde gjøre noe med det.

Dagen er reddet

Akkurat da løsningen på livets mysterier kom til meg, ringte det heldigvis ringer på døra!


Det var postbudet med en 10 kilospakke fra mamma. Sammen med exphil- og exfacbøkene jeg bestilte lå all slags norske herligheter. Toro og leverpostei har aldri gjort meg mer lykkelig enn det har i Kina.

Jeg slapp å tenke mer på post-it lappen i dag, da jeg fikk langt viktigere filosofiske spørsmål tenke på av Aristoteles og mamma: Skulle jeg ha tomatsuppa eller kjøttgryta til middag?

 

Hvordan fant du ut hva du skulle bli? Og kan du finne ut hva jeg skal bli?

9 kommentarer

Marie

20.02.2012 kl.11:56

Skjoenner godt hva du mener! Naar noen spoer meg hva jeg vil bli og jeg legger frem ulike teorier, virker de ikke helt fornoyd. Jeg studerer business og det virker som om de fleste ville vaert mer fornoyd om jeg bare sa "finans".

Jeg har brukt endel tid paa aa tenke over det samme, og jeg ligger ogsaa et aar bakpaa som gir litt ekstra stress. En loesning (dersom du har tid og raad) er aa studere noe og ta noen tilleggskurs ved siden av. Jeg gaar fortsatt business og tar kurs i kunsthandel ved siden av og kanskje ogsaa fransk senere. Over tid kan jeg da kanskje faa bedre peiling paa hva som passer for meg.

Ida Lien

20.02.2012 kl.12:46

Marie: Godt å vite at vi er fler! Jeg kan forestille meg at å studere business på samme måte som å studere kultur, åpner alt for mange dører. Det er jo så vidt! Ikke at det egentlig er negativt, men noen ganger er det bare for mye, eller for lite konkret å velge mellom.

Takk for gode råd, Marie. Etter å ha lest det du skrev, begynte jeg å kikke på ulike foredrag og kursing som er i Shanghai, og der var det faktisk mye spennende:)

Lykke til med valgene!

Mathilde

21.02.2012 kl.16:28

Du skriver så bra Ida! :) Og hvis det er til noen trøst; jeg er ferdig utdanna og jobber 100% som vernepleier. Likevel tenker jeg også "hva skal jeg gjøre når jeg blir stor?" :) Jeg er nå kommet til et punkt for jeg verdsetter reising høyest, og tenk på deg da- som får reist og blitt noe på en gang, heldiggris :) Ikke stress Idamor, du er snart 23år og har en bachelorgrad. Jeg anbefaler deg å søke både interessante studier innen april, skader ikke å søke, men også legge vekt på jobbsøking i Kina hvis det er det du vil :) Også fortsette å gå på "damene-drikker-gratis-kvelder", der erre kinesere du kan gifte deg med ;)

Bjarne

21.02.2012 kl.19:37

Søk deg inn på indøk-NTNU med bakgrunn i bachelor og alderspoeng.

Tror internasjonale relasjoner og indøk kunne vært en strålende kombinasjon. Skreddersydd for fks. IR-stillinger. Eventuelt bli konsulent med 550.000 i startlønn, som resten av indøk.

Nora

21.02.2012 kl.20:57

Ikke stress, bare se på storesøstera di som nettopp har starta helt på nytt. Det er lov det også, og jeg angrer ikke et sekund! (Om man ser bort i fra de siste ukene før eksamen...). Men jeg må si jeg er strekt i mot at du skal gifte deg med en kineser, for det er noen som savner deg her hjemme :) I så fall får du ta han med hit. Og, pliiiz ikke la det være en gammal mann!

Som vanlig lyser blogginnleggene din opp en hektisk eksamenstid! Gla' i ræ!

Weidewoman

22.02.2012 kl.00:13

Herlig innlegg Ida-min!

Jeg holder litt med deg og litt med hun Marie jeg. Jeg synes du skal söke alle mulige trainee/internship du kan finne i Shanghai for å få litt arbeidserfaring, og så eventuelt ta et tilleggs år i ökonomi eller noe annet mer komersiellt. Jeg pusher ganske mange CVr i löpet av en dag i min jobb og der er skjelden jeg ser så mye på utdannelsen. Det er mer viktig at du er ute å får erfaring sånn som du gjör nå.

Uansett. det skader ikke å söke, så sök på det du kommer over som ser interessant ut. Og husk å referer til den bloggen her, den kan du väre stolt av!

Ida Lien

22.02.2012 kl.14:50

Jeg hadde i grunn ikke forventet å få gode konkrete tips, men det fikk jeg!:D Tusen takk, dere. Skjønner at økonomi er viktig uansett hva det blir til. Og uansett hva man velger og "blir til", kommer man sikkert alikevell til å tenke i nær pensjonsalder "hva annet kunne jeg gjort?"

Harry Vardon

13.04.2012 kl.16:43

Var ikke mye annet enn bilder og fest som er foreviget gitt, gjerne ikke rart sånne individer bør være stille og ikke si for mye.

Ida Lien

18.04.2012 kl.08:29

Harry Vardon: Merkelig at du klarte å overse overdosen av kinesisk kultur, mellom de to innleggene om bylivet :)

Skriv en ny kommentar

Ida Lien

Ida Lien

25, Tønsberg

Jobber i Shanghai og Vietnam. Tidligere student på Fudan University og Tongji University. Finn meg på Twitter @IdaSLien, Instagram #shanghaida eller på LinkedIn. Kontakt: ida.sandvik.lien@gmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits