Ettersjokket

Jeg har aldri fått kultursjokk i Kina. Jeg tror det har mye med min tidlige fasinasjon å gjøre. Det er nå femte gangen jeg er i landet, og seks år siden jeg var her første gang.

Allikevel er det dager som er tunge. Dager med kulturelle ettersjokk, som får meg til å låse meg inne på rommet med en brødskive med leverpostei.



På grunn av den dyptstikkende kulturen har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet flere ganger. Dagene kan variere med mye humørsvigninger fordi man i perioder lengter hjem, eller fordi man rett og slett ikke orker å forstå kulturen akkurat i dag, bare hate den. Jeg har kranglet med en taxisjåfør fordi han ville ha 5 kroner mer enn jeg vanligvis betaler. Jeg har hevet på øyenbrynene og sagt "hva er det du glor på?!" til en gammel kinesisk mann som har stirret på meg sammenhengende i ti minutter. Jeg har vært nær å slenge PC-en i gulvet når Facebook har vært blokkert, og jeg har bannet høylytt når byråkratiet ikke fungerer. Noen dager renner det over.

Men det gjorde det jo hjemme i Norge også? Jeg hadde aldri vært her, hvis det ikke var verdt de dagene glasset er passe fullt. Det viktigste jeg har lært i Kina er at jeg har fått flere glass å fylle i før det renner over. Større toleranse.


Nesten "tomme" gater i Oslo. Det var merkelig å ikke måtte bruke albuer for å komme fremover!


Norge i et nytt perspektiv

Jeg var litt nervøs for å dra tilbake til Norge. Nå har jeg vært hjemme i 48 timer og foreløpig går det veldig bra.

I fjor da jeg var hjemme på sommerferie, det var da kultursjokket kom for alvor. Jeg stod i butikken og lurte på hvorfor ingen kunne se på meg alt jeg hadde opplevd. Hvorfor var det ingen som spurte meg om hvordan det stod til med verden der ute? Det var rart å se at folk fortsatt brydde seg om melkeprisene på Rema 1000, når Kina holdt på å ta over verden.

Først etter å ha bodd i utlandet ett år ser jeg Norge i et nytt perspektiv. Landet som var alt for meg, var noe andre aldri hadde hørt om.  Jeg ser hvor avskjermet vi egentlig er fra omverdenen, og ser kulturen vår fra et nytt ståsted. Jeg blir stolt av bunaden og fjellene våre, men flau over den snevre norske mentaliteten.

Denne gangen var jeg heldigvis bedre forberedt. 


Jeg har allerde rukket en tur i Oslo, på Notodden og opp til hytta i "Lia".


Sammen med søster Nora og kusine Kristina i vakker og grønn natur! Så idyllisk!


Idyllen ble kortvarig da, ikke kultursjokket, men pollensjokket kom! DER scorer Shanghai 1-0 mot Norge. POLLEN!!

For fjernt

Men det blir allikevel vanskelig å snakke med andre hjemme om Shanghai. Jeg kommer til å begynne annen hver setning med "I Shanghai..." eller "da jeg var i Shanghai...". Jeg har opplevd så mye, men folk har vanskelig for å assosiere seg med det, fordi det blir for fjernt for dem om de ikke har vært der selv. Det samme gjelder også andre veien... 

Det høres overfladisk ut, og det er det også, men det er sånn.

Nå har jeg tilbrakt to dager med familie, og det har både vært en trist og hyggelig hjemkomst, da vi var samlet til en begravelse.

Det er godt å være hjemme igjen!

 

29 kommentarer

Christina

13.06.2012 kl.16:40

Fine bilder! Tror de nederste ville gjort Tidemand og gude stolte. :P Men så spennende å få oppleve Kina! :)

Lars Øivind

14.06.2012 kl.00:11

Du må huske det at for oss som studerer i utlandet og tør å oppleve noe annerledes blir vi vant med å bo i en annerledes del av verden. Det vil alltid følge med oss i måten vi oppfatter verden på, og for andre som ikke gjør det blir det vanskelig å sette seg inn i og forstå. Altså forstå på et dypere nivå enn "Ååå, spiser du med pinner?" og "Hva betyr aiyaaaaa?". Men uansett vil jeg påstå vi er heldige som har muligheten til å oppleve det. Verden ville vært for kjedelig full av A4 mennesker=)

Annem

14.06.2012 kl.07:37

Du er så fin, Ida <3

Paal Utvik

14.06.2012 kl.09:08

Velkommen hjem for sommeren Ida. Med mine mange år der ute, føler jeg fortsatt akkurat det du beskriver over. Det er en vedvarende følelse som du bare må bli vant med... og det går ikke over når / dersom du permanent flytter hjem :) Du er "skadet" for livet, slik som mange andre av oss er. Nå skal jeg ha 2 mnd her hjemme og kose meg masse med frisk (enn noe kald) luft og deilig rolig tempo. Når august kommer, så vet jeg at jeg står på Gardermoen og gleder meg til å komme tilbake til galskapen.

Hilsen Paal&Banu

Yashar

14.06.2012 kl.10:07

Fine bilder, vakre jenter! jeg savner de tomme gatene hjemme aaaaaaaaa jeg blir gal her må hjem snart en tur!

Espen

14.06.2012 kl.10:54

Welcome home!

Ida Lien

14.06.2012 kl.14:50

Christina: Takk du, det er min onkel som har tatt bildene, men jeg skal gi beskjeden videre;) Kina er som å dra til Disneyland, forskjellen er at du ikke forstår et kvekk!

Ida Lien

14.06.2012 kl.14:56

Lars Øivind: Du har helt rett, vi er veldig heldige som har slike erfaringer, og man vokser mye på det. Problemet mitt er at jeg prøver å prakke på andre de samme erfaringene!;) Du og jeg har vel litt flere kanter og rifter enn ett A4 ark!

Ida Lien

14.06.2012 kl.15:02

Paal Utvik: Takk for det Pål, og godt å vite at jeg ikke er alene om denne følelsen! HAHA, å være sosialt "skadet for livet" er kanskje ikke det mest oppmuntrende for folk som vurderer utlandet, men det er så absolutt sant.

Håper du nyter tiden hjemme i Norge, og at vi kanskje sees i Ville Østen!;)

Ida Lien

14.06.2012 kl.15:06

Yashar: Haha, kom deg hjem, Yashar!=D Snart blir det 40 varmegrader og regn i Shanghai, og det kan vi alle være for uten...

Ida Lien

14.06.2012 kl.15:07

Espen: Takk Espen!!!! Godt å være hjemme. Hva med deg?

Espen

14.06.2012 kl.15:36

Jeg skal resie til Kina(Beijing) 2.Juli. Gleder meg!!

Ida Lien

14.06.2012 kl.16:34

Espen: Klart det! Sendte en epost til adressen som var registrert på kommentaren din.

Ida Lien

14.06.2012 kl.16:37

Espen: Failed... ok,send meg en epost til ida.sandvik.lien@gmail.com

Kristina Haugen Sandvik

16.06.2012 kl.01:56

Amen. Du skriver så utrolig bra at til og med jeg kjenner meg igjen i det, på den andre siden av kloden. Megacredz fra fellow utvekslingsstudent :)

Boble

17.06.2012 kl.13:27

En erfaring jeg har gjort som gjør at jeg ikke lenger blir så veldig flau av Nordmenns naivitet er det at, som du også sier selv, vi er avskjermet fra verden. Vi kan selvfølgelig bli påvirket av det som skjer ute i verden, men stort sett gjør vi ikke det. Finanskriser ristet litt på fundamentet, men det har egentlig gått greit. Europa går konkurs, mens vi har overflod av jobber og penger. Selv terroren måtte vi lage selv.

Vi har laget vår egen lille boble her oppe i Nord og hverken hva vi sier til verden eller hva verden holder på med påvirker oss fint lite. Selvfølgelig blir det noen avisoverskrifter når etablerte fredspriser gis til uønskede folk og lignenden, men stort sett holder det seg til det. Avisoverskrifter og noen viktige pamper som ikke får utstedt visa.

Så jada, det er mye som skjer og mange som velger å ikke ta så mye hensyn til det og det er helt i orden. Kina må gjerne ta over verden, men vi ser likevel ut til å overleve og ha det greit fordi om. Spør den jevne Kineser om hva som skjer i Norge og han vet omtrent like mye som den jevne Nordmannen vet om hva som skjer i Kina. Begge to påvirker hverandre omtrent like mye.

Piwi&Red

17.06.2012 kl.18:27

Jeg kan tro jeg hadde fått kultur sjokk om jeg hadde dratt dit. Fra lille av skjermede Norge. Vi lever neste i en slags rosa boble her i forhold til mange andre land. Velkommen hjem :)

Ida Lien

18.06.2012 kl.22:27

Kristina Haugen Sandvik: Tusen takk Kristina, skulle til å si at det var hyggelig du følte det samme, men så kom jeg på at det kanskje ikke er så kult! Men heldigvis har vi hverandre;)

Ida Lien

18.06.2012 kl.23:10

Boble: Dette blogginnlegget var ikke ment SÅ politisk, men interessant at du tar det opp på denne måten!:)

Jeg vil ikke kalle nordmenn naive, men snevre. Vi vet godt hva som skjer rundt oss. I mine øyne er det ingen boble vi lever i, men vi sitter for godt i det til å tenke at resten av verden angår oss. Det er nettopp slike likegyldige holdninger som du skriver, at "vi ser likevel ut til å overleve" som er det jeg sikter til.

Resten av verden påvirker oss, og det påvirker oss om "Kina tar over verden". Vi kan ikke sitte å vente på at en av verdens stolteste nasjoner skal si "beklager vi overreagerte" og oppheve boikotten av Norge. Jeg vil IKKE si at Norge og Kina påvirker hverandre omtrent like mye. Hvem ville tapt mest på full boikott tror du, Norge eller Kina?

坏先生

19.06.2012 kl.18:50

Hva skjer om Kina boikotter Norge fullstendig? Og Norge boikotter Kina? Svar: Nordmenn slipper å bruke pengene sine på å kjøpe ny mobiltelefon hvert kvartal. Kineserne slipper å sitte hele dagen på en fabrikk for å sette sammen mobiltelefoner til nordmenn som vil ringe hjem og fortelle om sine opplevelser i utlandet.

Hva er så bra med å tolerere å leve i et samfunn der man må albue seg frem pga overbefolkning? Verden er begrenset, og Norge har heldigvis lenge vært avgrenset. Det handler ikke om å overleve, men å ikke leve over evne.

La glasset renne over, sier jeg.

Ida Lien

20.06.2012 kl.18:54

??: Tja, Norges eksport til Kina er vel bare verdt rundt 15 milliarder kroner... Pytt sann!

Litt usikker på hva du ville fylle glasset ditt med, men om det er materielle goder du sikter til, så hadde det nok blitt dyrt for deg om Norge skulle stoppet all import fra Kina.

Takk for epost;)

让子弹飞

21.06.2012 kl.14:36

Ja det er faktisk bare pytt sann! Vi kan spise laksen vår selv, og Kina kan leke med sine plastikkleker selv. Og glasset mitt er fylt med krystallklart vann fra den norske fjellheimen. Så det så;)

Ida Lien

21.06.2012 kl.16:38

???: Oooog så lenge jeg bor i Shanghai, hyller jeg Kinas import av norsk laks og Voss-vann! Norske utvekslingsstudenter har også et omega3-behov;)

Ole A. Kjennerud

07.07.2012 kl.13:10

Hei Ida, knallbra blogg du har:) veldig gøy å lese om erfaringene du gjør deg fra Kina. Og jeg må si jeg kjenner meg godt igjen. Både hvordan du beskriver livet ditt i Kina og hvordan det har vært å komme hjem igjen. Jeg bodde selv i hong kong tidligere og husker første gang jeg flyttet tilbake til Norge. Omtrent ingen spørsmål eller forståelse. Jeg ble nok både litt sjokkert og skuffet. Hvordan kunne folk være mer opptatt av lørdagskvelden fra forrige helg enn å høre om hvordan det var i et så annerledes sted av verden? Etter hvert har jeg lært å akseptere det. Med venner snakker jeg lite om hong kong og Kina. På jobben er det annerledes men det er fordi jeg har vært så heldig å få en jobb som er direkte knyttet til min Kina-ekspertise:) jeg et for øvrig ikke i tvil om at du ikke vil ha noe problem med å få deg en Kina-relatert jobb heller. Det du lærer i Shanghai er uvurderlig! Keep it up:)

Ida Lien

08.07.2012 kl.22:44

Ole A. Kjennerud: Hei Ole A, og tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Det er godt å vite at man er flere om den samme følelsen, og at det ikke bare er meg som er selvopptatt og lurer på hvorfor ingen bryr seg;) Skuffende er et veldig godt beskrivende ord, selv om folk rundt meg i sommer har vært "flinkere" til å bry seg;)

Spent på å høre hva du jobber med, Ole!:)

Ole

09.07.2012 kl.22:31

Jeg jobber som makroøkonom i DNB Markets. Der har jeg fått ansvaret for analyser av Kina (og Japan). Helt utrolig gøy. Omtrent hver eneste dag sitter jeg å leser, skriver eller snakker om Kina (eller Japan:)). Og jeg merker at det er stor interesse for Kina også i Norge. Og tror mange har bruk for en som kan språket og har bodd der. Kjenner kulturen, vet hvordan man skal spise, hvem man skal hilse på først, hvordan man kan unnvike skryt av kinesere ved å trekke frem lokale eller historiske personer i stedet.

Gleder meg til å lese mer fra erfaringene dine i Shanghai. Når reiser du tilbake? Kommer du til å ta hele graden din der?

Anbefaler for øvrig denne: http://www.amazon.co.uk/River-Town-Two-Years-Yangtze/dp/0719564808/ref=sr_1_cc_1?s=aps&ie=UTF8&qid=1341865023&sr=1-1-catcorr

Ida Lien

11.07.2012 kl.00:36

Ole: Det høres spennende ut! Heeelt utenfor mitt kompetansenivå, vet jeg, så kunne hatt mye å lære der. Haha, hvordan kan man unnvike å skryte av kinesere ved å trekke frem lokale og historiske personer?! Det høres ut som du har langt mer erfaring enn det jeg har, så hadde vært spennende å høre mer om hvordan du har gått frem:)

Jeg reiser tilbake i begynnelsen av august tror jeg. Jeg skal ikke studere noe mer i Kina foreløpig, men finne meg jobb og kanskje lære litt språk ved siden av. Skal på et jobbintervju neste uke, så kryss fingrene for meg!

Ole

11.07.2012 kl.21:57

Ayia! Ble tydeligvis litt feil skrevet av meg. Mente at man kommer langt med å trekke frem andre (særlig lokale) enn seg selv dersom noen skryter av deg eller noe du har gjort. Jeg har det nesten som regel at jeg alltid må si "nei, jeg er ikke helt fornøyd." Også prøver jeg å lire av meg en eller annen unnskyldning for at jeg ikke helt strekker til, da gjerne ved å fremheve en eller annen lokal som den jeg snakker med har respekt for. Funker alltid:) Da blir det goodwill senere.

Jeg vet ikke helt hvor mye erfaring jeg har, men det har hjulpet å ha en kjæreste fra Hong Kong (som forøvrig fortsatt bor der..). Da kan jeg gjøre de fleste feil med hele familien hennes uten at det har så mye å si. Men samtidig gir det meg muligheter til å lære mer om sedvaner. Moren hennes river seg i håret hver gang hun serverer kyllingvinger fordi jeg insisterer på å bruke pinner (kyllingvinger med pinner er ikke like lett som å spise med hendene:p). Faren hennes derimot: Han blir like stolt hver gang av når han ser meg slite med en liten vinge. Stahet. Og hver gang vi skal spise venter de fortsatt på at jeg skal begynne å spise, men også her nekter jeg. Faren skal begynne. Pronto. Resultat: En frustrert "svigermor" mens svigerfar lyser av glede. Tradisjoner er viktig. Alder skal respekteres.

Jeg synes alle disse symbolske reglene er helt fantastiske:)

Hvordan jobber kikker du etter? Intervju i Shanghai? Jeg krysser fingre og tær! 加油!

Ida Lien

12.07.2012 kl.15:37

Ole: Aha! Ydmykhet og respekt! Jeg forstår. Det er høyt verdsatt blant kinesere og sikkert spesielt for din kjærestes far. Jeg er også veldig fascinert av denne kulturen.
Spennende at du har en kjæreste fra Hong Kong. Jeg har tenkt på det før (av mer egoistiske grunner) at jeg bør skaffe meg en kinesisk kjæreste, sånn for å lære språket og ha noen til å bære vesken min... haha!

Jeg er igrunn på utkikk etter all type jobberfaring jeg kan få, så lenge jeg kan bruke mine kunnskaper og erfaringer. Helst innen det norske næringslivet naturligvis, og helst ikke engelsklærer for bortskjemte kinesiske barn:P Jeg har "bare" en bachelor, og vil helst slippe å jobbe gratis som praktikant, da jeg ikke får støtte fra Lånekassen lenger.
Intervjuet er i Oslo for et norsk selskap som skal starte opp i Ningbo. Det er spesielt interessant hvis jeg kan få være med på å start opp noe, da det vil være veldig lærerrikt! Jeg skal skrive om det i neste uke;)

Skriv en ny kommentar

Ida Lien

Ida Lien

25, Tønsberg

Jobber i Shanghai og Vietnam. Tidligere student på Fudan University og Tongji University. Finn meg på Twitter @IdaSLien, Instagram #shanghaida eller på LinkedIn. Kontakt: ida.sandvik.lien@gmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits