Keiserbarna

Jeg hadde aldri trodd på deg om du hadde sagt at jeg en gang kom til å jobbe som lærer. I dag tviler jeg også, selv her jeg står med flere jobbtilbud som engelsklærer.

Utdannelsen min er fra Norsk Lærerakademi i Bergen, og jeg har vridd meg i stolen hver gang folk har spurt "åh, skal du bli lærer?" Jeg har aldri hatt noen intensjon om å bli lærer. Heller kunnskapsminister, med én eller to formeninger om hvordan skolesystemet burde vært. Lærere, som i all sin velvilje står foran prepubertale elever med null interesse for annet enn lugging og spytting og skal lære dem litt om fornuft... nei.

Men njo. Kanskje det blir sånn. Jeg har ikke takket ja til noen av tilbudene ennå. Mest på grunn av dårlige kontrakter og litt på grunn av tvil. Kinesere er gode foretningsfolk, men ofte på den sleipe måten. Timelønna ligger på 200-250 kroner, men arbeidstidene er ofte ukurante.





Babyskole

Å undervise kinesiske barn, også kalt Keiserbarna, kan være en unik erfaring å ha med seg videre. Barn som vokser opp i et system bestående av ettbarnspolitikk, konfucius ideologi og hierarki får en helt spesiell rolle i familien. Etter gammel kinesisk tradisjon er guttebarn favorisert fordi de kan føre familienavnet videre, mens jentebabyer fremdeles blir druknet i elvene på landsbygda. Det er barnets oppgave å forsørge sine foreldre og besteforeldre når de blir gamle. Derfor blir alle ressurser satt inn for at dette barnet skal lykkes i livet.

Skolesystemet i Kina har formet seg deretter. Det er ikke lenger godt nok å være best. Allerede fra to års alderen begynner barna med undervisning i spesialbarnhager. I Japan finnes det til og med skoler for gravide mødre for at barnet bokstavlig talt skal få kunnskap gjennom morsmelken. 
Jo tidligere du begynner, jo bedre. Denne typen undervisning er som regel å finne i den private sektoren, og kunnskap blir derfor et spørsmål om penger. Barna går på vanlig skole på dagtid, og til privat undervisning på ettermiddagene og i helgene. 
 


Fra vi underviste i en engelsktime i Kina 2010. 







Bortskjemte?

Det betyr for mange barn, spesielt de på landsbygda, uhorvelig lange skoledager og mye arbeid. I rurale områder vil kanskje kun den beste i hele landsbygda få tilbud om studieplass på et universitet i byene. Denne typen oppvekst sies det har ført til den stereotypiserte "sjenerte og usosiale" kinesiske ungdommen. De har gjennom hele oppveksten brukt all tid på utdanning, mens sosialisering kun har vært forbeholdt en helg i måneden.

De forholder seg mest til familien, og det er her keiserbarna kommer inn i bildet. Den direkte ordforklaringen på keiserbarn er (for å si det rett ut) bortskjemte drittunger: Barn som blir båret rundt, foret på KFC og leker med Ipad før fylte tre. Familiens investering, pensjon og sikkerhetsnett.
 



 Foto: Linda Foldøy

 

8 kommentarer

Knut

31.08.2012 kl.10:19

Jaja, jeg har bodd her i Kina i over 9 år og for endel år siden (7-8 år siden) var jeg engelsk lærer på 4 til 5 forskjellige skoler og institusjoner her. Kommer jo litt an på hvilke skoler etc du har fått tilbud fra, men jeg sier bare... Lykke til..! Disse "keiserbarna" som du beskriver dem er - akkurat som du sier - noen bortskjemte drittunger! Og det vil du merke i klassene dersom du ikke har en kinesisk assistent! Hjelper ikke mye om du kan kinesisk godt eller ikke. Du er "laowei" og disse barna bryr seg stort sett ikke en døyt fordi de som regel føler at de er "tvunget" til å lære denne engelsken....

Av foreldrene, selvsagt.. Fordi det er stas for FORELDRENE at keiseren/keiserinnen dems er bedre enn de andre foreldrenes keisere..... Hehe

Liv-Kristin

01.09.2012 kl.09:36

Jeg jobbet selv som engelsklærer i Kina i 2008, og opplevde noe av de samme tendensene som du beskriver, Ida. Vi fikk tilbud om å gi privatundervisning til en liten gutt som ikke hadde fylt ett år en gang, og som ikke kunne ett eneste ord kinesisk. Men engelsk skulle han lære seg! Men, selv om mange er bortskjemte og vant til å være familiens "lille keiser", så er det fantastisk å se hvor lærenemme mange av dem er, og hvor stor pris de setter på utdanningen sin. Det var i hvert fall det inntrykket jeg fikk da jeg var der nede. Lykke til, Ida! Jeg tror det å jobbe som engelsklærer en liten stund der borte, absolutt vil være en verdifull erfaring å ha med seg videre i livet.

Ida Lien

04.09.2012 kl.02:38

Knut: Jaja, Knut, har du en annen jobb til meg da?;) Jeg har hatt noen prøvetimer som lærer her nede, og det er akkurat som du sier, men allikevel er de fantastisk herlige. Jeg underviste på en bygge-robot-på-engelsk-skole. Altså 4 år gamle unger som bygger avanserte roboter mens de lærer engelsk lørdag morgen. Det er ikke rart Kina tar over verden...

Ida Lien

04.09.2012 kl.02:45

Liv: Det er helt utrolig at de skal lære engelsk før de har lært å gå! Jeg er helt enig med deg, Liv-Kristin, de vet å sette pris på utdanningen, noe vi i Norge tar for gitt. Hva jobber du med nå? Spennende å høre hvor folk som har jobbet/studert i Kina har havnet hen! Takk takk og lykke til du også!:)

Michael

06.09.2012 kl.00:08

Hei, Ida ! Først vil jeg bare si at jeg har fulgt bloggen din over lengre tid, og jeg må si at du er en stor inspirasjonskilde! Det er takket være deg og et par andre nordmann-i-Kina-bloggere som har inspirert meg til å begynne på linjen "Kina-Midtens Rike" på Møre Folkehøgskole!

På skolen skal vi lære en del om kinesisk kultur, og også litt mandarin (målet er 200-300 tegn i løpet av året). En del av undervisningsopplegget går også ut på å samle inn penger som skal bli brukt til å skape en bedre skolehverdag for kinesiske barn på tre forskjellige barneskoler. Vi drar og besøker barneskolene fysisk, og det er klassen som står for innkjøp av utstyr og likende som kan være med på å gi optimalt læringsutbytte. På linja arbeider vi nå med å finne ut hvordan vi kan samle inn mest mulig penger slik at vi kan bidra med mest mulig. Vi skal pante flasker, arrangere kakesalg, tombola og andre arrangementer. I den sammenheng lurte jeg på om du hadde noen innspill og om du kunne likt siden vår på facebook : http://www.facebook.com/Hapskolen

Mvh Michael

Camilla Eide

06.09.2012 kl.01:51

Veldig gøy å lese! Hadde selv tenkt å begynne å undervise i engelsk her i Taiwan, og prøvde en gang, men fant fort ut at det ikke egner seg så mye for meg. Har ikke helt det der med å lære bort ting i meg.. Men for erfarings skyld kanskje jeg skal prøve å anstrenge meg litt mer en gang i fremtiden, og bare hoppe i det!

Ida Lien

13.09.2012 kl.03:44

Michael: Hei! Hyggelig at bloggen kan være inspirasjon til andre Kina-interesserte!:)

Det virker som et spennende og ikke minst viktig prosjekt dere holder på med! Jeg skal absolutt kikke nærmere på siden deres:)

Ida

Ida Lien

13.09.2012 kl.03:49

Camilla Eide: Hehe artig Camilla, fordi jeg har nemlig lest bloggen din før (men jeg en av de late leseren som ikke kommenterer, unnskyld)!! Spennende med Taiwan, har selv kjempelyst til å dra dit.
Jeg tror å jobbe som lærer kan være en god erfaring for alle. Evnen til å forklare og lære bort er verdifull i alle typer jobber, så kanskje det er verdt et forsøk til:) Lykke til i Taiwan, Camilla!

Skriv en ny kommentar

Ida Lien

Ida Lien

25, Tønsberg

Jobber i Shanghai og Vietnam. Tidligere student på Fudan University og Tongji University. Finn meg på Twitter @IdaSLien, Instagram #shanghaida eller på LinkedIn. Kontakt: ida.sandvik.lien@gmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits