Pitstopet

- Jeg er her på tre måneders utveksling! Hva med deg? spør hun ivrig.

- Tre måneder...? Eh, så hyggelig for deg...

Interessen gjør et dødsstup. Enda så hyggelig hun var, og enda så mye vi hadde å snakke om, så smyger jeg meg unna. Det er en automatisk expatreaksjon og et Shanghai overlevelsesinstinkt.



Når selv de lokale rømmer

I Shanghai er det er lett å møte mennesker. Utfordringen ligger i langvarige og dype vennskap. Jeg har aldri følt meg ensom i denne byen, men det er litt som å bo på en metrostasjon. Det er et pitstop for mange, der få velger å bli med mindre de i bakrus mistet toget hjem, eller venter på noe nyere, bedre og mer sexy som f.eks. Singapore. Man får litt this is my (and 23 other million's) hood attitude til pitstopperne, and we've been there and done that liksom!

Etter to år her har jeg slått personlig verdensrekord i å møte nye mennesker, fått en doktorgrad i mingling, og nok social skills til å føre tørrprat med sugerør. Det har vært givende å møte mennesker på denne måten, og jeg har sikkert et kontaktnettverk som gir meg en sofa å sove på i alle verdens hjørner om det skulle vært behov for det. Men det kommer en tid, da man begynner å velge venner etter hvor lenge de skal være her.

Kinesiske venner er jo en åpenbar løsning, men når selv mine lokale venninner gifter seg med gweilo (utenlandske djevler) og flytter fra Kina, begynner man å lure litt... 


Jeg har heldigvis funnet en gjeng fantastiske, gode venner som faktisk har vært her en stund, og skal bli en stund til!


Mens Jennifer, min gode shanghainesiske venninne skal gifte seg og flytter til Wien..

Go-signal

Alle flytter til syvende og sist! Inkludert meg selv. Kina er ikke et land man vil bli gammel i, så det blir spennende å se hvor lenge jeg "holder ut". Jeg har fått go-signal fra familien hjemme om at jeg skal kjøre løpet fullt ut og gripe mulighetene jeg får. Da jeg var i Norge i sommer hadde pappa til og med lastet ned en "lær kinesisk" app, i tilfelle jeg skulle komme hjem med kinesisk kjæreste. Sku' tro det var jubel heimgården da jeg fortalte at jeg hadde funnet meg en svenske!

Kina er nok bare et pitstop i livet for meg også, men det blir lenge til jeg hopper på neste tog!

14 kommentarer

Ren Hua

25.10.2012 kl.16:36

Livet er et pitstop. Du er mer på en egotripp. Livet i Kina er lett når du har norsk pass og kan dra tilbake når du finner det for godt. Mens kineserne gjør hva de kan for å komme seg vekk fra Kina, er du på oppdagelsesferd i en fortapt verden der naturen og kulturen er ødelagt.

Wen Hua

28.10.2012 kl.05:22

Ren Hua, innlegget ditt var en langt større egotripp enn det Ida Lien er på i Kina. Slutt å være ufyselig!

Ida Lien

29.10.2012 kl.04:38

Wen Hua: Hehe, takk Wen Hua;)

Ida Lien

29.10.2012 kl.04:46

Ren Hua: Livet er en egotripp! Selvfølgelig dro jeg til Kina av personlig interesse og for å oppfylle mine mål i livet. På samme måte som ditt egotripp har valgt å gi opp verden. Jeg har da aldri påstått at jeg er i Kina for å drive veldedighet...

C-U

29.10.2012 kl.06:16

Ser ikke helt forskjellen fra Shanghai og alle andre store studentbyer. Har bodd i flere, og attraktive student/finansbyer har akkurat det samme fenomenet. Jeg skjønner selvsagt at du henger mest med de du vet kommer til å være der en stund; det er naturlig å ha disse nærmest, siden det er safe. Jeg derimot har ikke kommet dit der jeg har mistet interessen bare fordi varigheten på oppholdet til den motsatte var mindre enn det jeg syntes var safe, eller, at det da plutselig ble kjedelig det personen kom med. Å komme med den generelle tanken om at siden personen skal "bare" være der i 3 måneder, og derifra dra en konklusjon av at denne personen ikke har noe spennende å gi, er for meg utrolig arrogant. Etter å ha bodd på mange "pitstops" er jeg fryktelig glad for at jeg aldri har fått den samme impulsen, siden det har gitt meg inputs og gode refleksjoner på videre arbeid, samt livet generelt.

Ida Lien

29.10.2012 kl.06:52

C: Er nok mange likheter ved Shanghai og andre storbyer, ja, det tviler jeg ikke på! Nå virker det som du selv er et pitstopper ettersom du har bodd mange steder i verden, så da er det vel ikke rart du ikke har kommet til det tidspunktet ennå?:)
Nå var dette ment som en generell tanke og beskrivelse av hvordan det er å bo i Shanghai, og at jeg har begynt å vie mer tid til de langvarige vennskapene. Det er ikke synonymt med at jeg er en arrogant bitch som ikke snakker med fremmede (langt ifra!). Så svart og hvit er ikke verden heldigvis, det håper jeg du forstår!

C-U

29.10.2012 kl.14:20

Bodd i NY kun i 2 år, og jeg tror ikke jeg kommer til å være her for alltid, så ja, er nok en "pitstopper", men uansett er poenget mitt det samme. Skjønner at du vier mer tid til de mer langvarige vennskapene, men situasjonen du beskrev er vel noe du har opplevd, og da ble arrogansen, kanskje ubevisst, ganske tydelig.

C-U

29.10.2012 kl.14:23

Nå skal det sies at jeg har opplevd dette veldig ofte selv, siden jeg ikke er en native NYer, og leser kanskje litt mye ut av dette

Ida Lien

29.10.2012 kl.16:55

C: Det kan nok hende, og eksemplet mitt var kanskje noe ekstremt i frustrasjon over at alle reiser sin vei! Men jeg tror at i utgangspunktet leker like barn best, og derfor leker pitstopere best med andre pitstopere (ikke utelukkende, men generelt)! Det er ikke noe personlig negativt eller arrogant ved det, men et simpelt interessespørsmål. Og venner er noe man velger etter interesse? Ikke missforstå meg, jeg har selv mange pitstopvenner og møter nye mennesker så å si HELE tiden. Håper New Yorkerne tar godt vare på deg!:)

C-U

29.10.2012 kl.17:23

Etter mine erfaringer har det skjeldent noe med interesser å gjøre, men heller muligheter og hvor du er i livet. For min egen del har jeg møtt mange med de samme mulighetene som meg, men vi har vært veldig forskjellig. Altså, en slik oppdeling doesn't make any sense for meg, siden en "pitstoper" ikke har noen likhetstrekk sett bort fra at det er det de er, så derfor er en påklistret "like barn leker best" er noe jeg ikke helt skjønner. Jeg skal være enig i at det er tryggere å bli venner med noen du gjenkjenner samme muligheter og at de er på samme sted i livet (studier, jobb etc) men jeg har av erfaring sett at det er noen veldig kjedelige kriterier.

Men uansett, jeg leser vel for mye ut av dette, og jeg ønsker deg lykke til videre i Shanghai og med bloggen.

Ida Lien

29.10.2012 kl.17:53

C: Jeg tror nok du overtolker dette litt, ja! Men forsåvidt hyggelig å kunne engasjere:) Lykke til i NY!

Ren Hua

30.10.2012 kl.12:07

OK Ida. Du innrømmer alt, og så er det greit? Men jeg er forsåvidt enig med deg; Vi må gjøre det beste ut av den verden vi bor i. Man kommer ikke langt ved å være idealist.

Ida Lien

30.10.2012 kl.17:38

Ren Hua, jeg legger meg langflat og innrømmer alt: Jeg valgte studier og jobb etter personlig interesse... hva med deg? Negative nettdebattant-idealister skaper ikke akkurat verdensfred de heller;)

Skal vi sette en strek der, frem til jeg skriver noe nytt som tenner luntene, eller vil du fortsette å holde kommentarstatistikken i live?:)

Ren Hua

31.10.2012 kl.10:52

Saken er at kinesere flest lever i bunnløs fattigdom og ikke har kultur for å drømme eller velge etter personlig interesse. Ved å åpne dørene til verden er alt snudd på hodet; milliardær av kinesere er infisert med kapitalismens virus som gjør at de må ha fin bil, hvit hud og kirkebryllup. De drømmer, de har personlig interesse, men det er likefullt et fullblods virus. Det er ingenting som heter fri vilje og det viser seg som sterkest i kapitalismen. Nordmenn berserk i Kina virker som katalysatorer på prosessen. Huset brenner og du krangler på hvilken farge brannbilen har?

Skriv en ny kommentar

Ida Lien

Ida Lien

25, Tønsberg

Jobber i Shanghai og Vietnam. Tidligere student på Fudan University og Tongji University. Finn meg på Twitter @IdaSLien, Instagram #shanghaida eller på LinkedIn. Kontakt: ida.sandvik.lien@gmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits