Året som har gått

Ja, kjære lesere! Da går vi straks inn i min siste måned som blogger for DN Talent :(

Jeg tenkte å bruke dette innlegget til å mimre litt fra året som har gått, ettersom jeg fra mandag neste uke har min første offisielle arbeidsdag i min nye jobb som markedskoordinator for More Software Solutions.

Her er noen utrdrag fra min emosjonelle karusell fra året som har gått! 
 
 

Studentlivet

Jeg liker å fremstille meg selv som en antropolog som kommer til Shanghai med safarihatt og Gore tex for å lære om kulturen. I virkeligheten tripper jeg rundt på høyhelte sko og nyter storbylivet.

I shanghai lever jeg en livsstil jeg bare har råd til i Kina. Jeg lever ute. kke fordi jeg ikke har tak over hodet, men fordi prisnivået tillater det. Det er en befriende følelse å kunne tilbringe hele dagen rundt i byen uten å måtte smøre med nistepakke eller være hjemme til middagstid. Hvis jeg ville, kunne jeg spist frokost lunsj og middag ute hver dag! Og natt...

Pubbing og klubbing har nemlig fått en helt ny betydning med Shanghais pumpende, svette og turbulente natteliv.

Det er høy VIP-faktor og champagnefaktor på de hippeste klubbene 100 meter over bakken. De mer "tacky" stedene byr på lettkledde underholdningsnummer på baren, i badekar eller i dusjen. Utfordrende temafester som "slutty nerd" eller "lakk og lær" står i stil til den billigproduserte spriten som selges i "all you can drink"-konsepter.

Bartendere som setter fyr på baren, lysende drinker og glowsticks utfyller det harry ved drikkekulturen i Shanghai, og jevnes med jorden av DJ- er som skriker "put your motherfucking hands up in the aaaaair" tjue ganger i minuttet. De kinesiske klubbene sprenger trommehinnene med vestlig popmusikk, og brannsikkerheten med de sprengfulle lokalene. Plutselig regner det konfetti. Her og der ligger en sjarmerende bedrukken fyr og sover. 

 

 


Kampen mot krussedullene

Jeg liker å se på livsstilen som en kompensasjon. En kompensasjon for harde, uforståelige studier. 

Mao Zedong sa i ung alder at "den som hviler på sine laurbær, har plassert dem på feil sted..."

Å studere kinesisk er ikke som å sykle. Det glemmes fort, og minner mer om husarbeid; Det må vedlikeholdes og repeteres hver uke. Forskjellen er at man ikke får betalt for det. Ikke ennå. Jeg vil ikke pakke det pent inn: Det er hardt å studere kinesisk. Undervisningsmetodene er ukjente, og man får snarere stiv nakke og såre hender, fremfor et klapp på skulderen om man gjør det bra. Den beste og eneste drivkraften jeg jobbet med var mestringsfølelsen. 

Ett semester på Fudan University og ett på Tongji University har for meg betydd 22 timers undervisning og rundt 150 nye kinesiske tegn hver uke. Jeg har klødd meg hull i hodet i stadige forsøk på å forstå, men må til slutt slå meg til ro med at det kinesiske språket ikke har en logisk forklaring. Det nytter ikke å spørre hvorfor det er slik, det bare er sånn.
 

 


Kulturforskjellene og hjemlengselen

Det gjelder også den kinesiske kulturen; den bare er sånn. Hvor mange ganger har man ikke blitt tilbudt ti kameler for et giftemål, prutet i timesvis eller blitt rundlurt av en skomaker på sydenferie i Egypt? Det er spennende, men trygt tilbake i Norge tenker man "Gud å godt å være hjemme igjen". Som student i Kina kan jeg ikke dra hjem etter en uke, hvor pruting, stirring og spytting kun vil være ferieminner. Jeg må konstant leve i og med det. Med en  sterk kultur, nytter det ikke å stritte i mot. 

Noen dager er tunge. Dager med kulturelle ettersjokk, som får meg til å låse meg inne på rommet med en brødskive med leverpostei.

Dagene kan variere med mye humørsvigninger fordi man i perioder lengter hjem, eller fordi man rett og slett ikke orker å forstå kulturen akkurat i dag, bare hate den. Noen dager renner det over. Men jeg hadde aldri vært her, hvis det ikke var verdt de dagene glasset er passe fullt. Det viktigste jeg har lært i Kina er at jeg har fått flere glass å fylle i før det renner over. Større toleranse. Det er vanskelig å elske Kina på heltid, men dansende 60-åringer i pysjamas i gaten minner meg på hvorfor jeg er her. 

 




Hva skal jeg bli!?

Og det koster å være her. 220 tusen kroner. Det er det jeg nå skylder staten. Etter tre år med høyere utdanning sitter jeg igjen med gjeld, og hva mer? Hva har jeg lært? Å bestille et titalls matretter på kinesisk? At kulturer må forstås ut ifra hver enkelt kontekst?

Jeg er en bachelorgrad rikere og noen hundre tusen fattigere. Skal jeg gi meg der? En bachelorgrad i seg selv gir ikke nok kompetanse til å få en relevant jobb, sies det. Og jeg er redd det er sant. Så, master it is. Men det er ikke alltid det passer inn i kalenderen.

Rådet jeg fikk (fra en svensk businessmann) var konkret, logisk og litt forstyrrende:

 - Drit i mastergrad, og skaff deg arbeiderfaring i Kina. 

Men 'Ida, hva skal du gjøre neste år?' Postitlappen fra helvetet hang der fordi jeg ikke skulle ignorere det jeg daglig prøvde å ignorere. Jeg var en av de som ikke ante hva jeg ville bli "når jeg ble stor", og har i tre år sluppet å tenke tanken fordi jeg kunne gjemme meg bak pågåelsen av en bachelorgrad.

Vel, de tre årene gikk jævlig fort, og der hang den gule post-it lappen og gnagde seg inn på netthinnen. Hva skal jeg bli?

Godt spørsmål. Og jeg har allerede prøvd å stille det til en av karriereveilederne i Bergen, som til min store skuffelse fortalte meg at det måtte jeg finne ut av selv.  
 



 Jobbmulighetene

Det eneste jeg kunne gjøre var å finne ut hva som rørte seg der ute i arbeidslivet. Som vestlig i Kina er man waiguoren og derfor attraktiv for kinesiske selskaper med dine vestlige tenkemåter, engelskkunnskaper og fysiske appearance. Mulighetene er mange. Kina har en sterkt implementert businesskultur der relasjoner står høyere enn kompetanse, og papirer har liten verdi. Å søke jobb papirveien er håpløst. Det gjelder å komme seg opp og ut for å skaffe gode kontakter, god guanxi. Selge seg selv. 
 



Jobben!!

Jeg satt på hotellet med såre føtter, krøllete dress og hadde problemer med å fordøye alt jeg hadde opplevd.

Jeg var på businesstur i Ningbo, tre timer sør for Shanghai sammen med softwareselskapene Tellu og More, samt konsulentselskapet Karde. I denne byen skal det ifølge den nye femårsplanen bevilges mer enn 40 milliarder kroner til IT- og softwareprosjekter gjennom Smart City Programme. Kort sagt går satsningen ut på å utvikle smartere (teknologiske) løsninger ved alle samfunnsområder. Derfor er vi her. 

Dagene gikk i ett med møter, middager, signeringer og messer. Det var uhyre spennende å følge med på hvordan relasjoner ble bygget, og ikke minst hvordan man går frem for å starte en business. Til tider var det både frustrerende og engasjerende å forstå hvor mye jeg har å lære (og hvor lite man lærer på skolen)! 
 



Fremtiden...

våres ble jeg nemlig kontaktet av daglig leder for More Software Solutions, Frode Preber Ettesvoll og invitert til et jobbintervju, som resulteterte i en spennende jobbmulighet for meg i selskapet fra 1. desember.

Det som virkelig tigger meg med denne jobben er at jeg kan kombinere de to verdenene jeg lever for; Norge og Kina. De to utdannelsene jeg har studert; kultur og medier. Og interessene jeg alltid har hatt.

Det er mange nye følelser og utfordringer rundt det å starte i ny jobb, spesielt når det er den første "ordentlige" jobben etter høyere utdanning. Den første fasen fra å føle seg som en komplett idiot, til den første mestringsfølelsen kan være tung, men kjære-vakre-vene og godt det må kjennes når den tid kommer! 

Etter en måneds opplæring i Norge sendes jeg tilbake til Kina, og ut i felten som... (trommevirvel) Markedskoordinator for More Software Solutions, China!


Det er nå livet virkelig starter. Fremtiden er det allikevel like vanskelig å forutsi. Hvor er jeg om en måned? Trolig i Oslo på opplæring. Om seks måneder har jeg kanskje flyttet til Ningbo. Om ett år kan det hende jeg jobber rundt i hele Asia... Om fem år, er jeg fremdeles i Kina tro? 

 

 

25 kommentarer

silje

29.11.2012 kl.14:31

det betyr ikke at du skal slutte å blogge vel? det blir i såfall tidenes nedtur... Men skjønner det evt godt, du har vel nok å styre med fremover, men hadde vært hyggelig å fått bli med på reisen! :)

Magne D. Antonsen

29.11.2012 kl.17:09

Hei Ida!

Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

Hilsen Magne i VG

Emil

29.11.2012 kl.18:55

Hei!

Ville bare si at du definitivt har fått en ny, fast laser gjennom VG :)

Vil også si at for meg er du dødsheldig som får bo i en by som Shanghai, og kinesisk er jo om ikke finest, verdens mest facinerende språk! Jeg for min del er missunnelig, til tross for at jeg også studerer i utlandet.

Jeg har selv vært der (bare en ukes tid som turist). Vandret rundt i Pudong osv, og det jeg la merke til er penger. Alle de unge, vakre kineserne som shopper på chanel og kjører porche. Om du vet noe om disse miljøene vil jeg gjerne høre mer om de!

Du skriver godt og interessant!, fortsett! Vil høre mer om hvordan ting går i jobben, med språket, og kulturen ikke minst! :)

Thomas Nilsen

29.11.2012 kl.19:18

Høres umiddelbart ut som en eventyr det du har opplevd. Men spennende å komme seg ut i verden for å lære noe nytt, og for å bli kjent med andre kulturer. Ha en videre fin dag da:)

Anon

29.11.2012 kl.20:44

Studerte selv et semester på Tongji, må jammen meg si det er en helt annen verden der enn den lille bygda jeg vokste opp i :) fantastisk god mat og kultur. hej på dei.

Anette

30.11.2012 kl.01:26

Heihei,

Så hyggelig å lese at du har ett så positivt inntrykk av Kina, og jeg liker innstillingen din! :p Jeg var i Ningbo ett år i fjor (University of Nottingham) og skal mest sannsynlig tilbake neste år. Hadde vært hyggelig å ta en prat hvis det er der du ender opp!

Anette

Ida Lien

30.11.2012 kl.05:34

Anette: Hei Anette! Det hadde vært kjempehyggelig:) Jeg prøver å holde meg litt i Shanghai, ettersom jeg har mesteparten av livet mitt her, men det blir nok mange turer til Ningbo, så det hadde vært gøy å treffe deg der, og jeg kjenner jo nesten ingen i Ningbo!:) Sender deg en epost, så får vi holde kontakten!

Ida

Ida Lien

30.11.2012 kl.05:36

Anon: Hva???!!! Er det flere nordmenn som har satt sine ben på Tongji!? Det er første gangen jeg har hørt!=D Håper du tar turen tilbake en dag! Hej på dei!

Ida Lien

30.11.2012 kl.05:40

Thomas Nilsen: Det er pitte-litt annerledes enn studenttilværelsen jeg hadde i Bergen, ja! Både på godt og på vondt:)

Takk Thomas, ligeså!

Ida Lien

30.11.2012 kl.05:57

Emil: Veldig hyggelig at du vil følge bloggen Emil! Det setter jeg stor pris på:)

Jeg er absolutt heldig som bor i en så spennende by! Miljøet du beskriver er facinerende, jeg har hørt mye om de nyrike kineserne, eller elskerinner som lever godt med Poche og Chanel. Har veldig lyst til å skrive mer om det, men man vet jo aldri hva som er sant og ikke sant! Kvinner som velger elskerinne som "yrke", om det er fordi kjærlighet ikke er viktig, eller om det er for å betale farens sykehusopphold... Disse historiene har ofte mange mørke baksider.

Jeg tror NRK hadd en visstnok knallbra Kina-serie (nå nylig) der en av episodene handlet om det nyrike miljøet i Shanghai. Gleder meg til å se den når jeg kommer til Norge!

Jeg skrev i våres et innlegg om "Moderne kjærlighet", kanskje ikke helt det du mente, men det kan kanskje forklare noen av de vakre kvinnene med dyre håndvesker og fin bil:) http://idalien.blogg.no/1332320223_i_mangel_p_kjrlighet.html

Ida Lien

30.11.2012 kl.05:59

Magne D. Antonsen: Hei Magne! Tusen takk, så morsomt:)

Leser veldig sjelden blogger selv, men kommer jeg over noen, skal jeg si ifra!

Ida:)

Ida Lien

30.11.2012 kl.06:05

silje: Jeg blir alltid så glad når jeg leser kommentarene dine, Silje!:) Avtalen min med DN Talent er frem til nyttår, ettersom de egentlig skal ha studentbloggere. Men jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal fortsette å blogge privat eller ikke, og om jeg evt skal svitsje tilbake til min gamle, litt mer useriøse blogg, med flere banneord og flere skrivefeil;) (www.ettfrem.blogspot.com)...

Men når jeg får kommentarer som denne, får jeg jo lyst til å fortsette!!:)

30.11.2012 kl.08:55

Jeg har ikke 10 kameler å tilby deg, men derimot en ektefølt takk for at du går ut i verden uten skylapper.

Har selv jobbet i Kina og blitt belemret med halve og hele glass i den ene og andre sammenhengen.

Det er med Kina som andre steder i verden; Når en får ting på avstand så sitter en igjen med gode minner og erfaring og forståelse i bøtter og spann.

Lykke til videre.

Ida

30.11.2012 kl.10:36

Hei Ida :) ville bare si at jeg fant linken til bloggen din på VG, og innlegget ditt traff meg rett i sjela. Det er befriende å lese god norsk, og det du skriver om er veldig interessant. Er selv student og har ikke peiling på hva jeg skal bli, så jeg forstår deg godt :)

Håper du fortsetter å blogge, i så fall har du fått en ny fast leser i meg!

Hilsen Ida

Kim

30.11.2012 kl.12:21

Heisann!

Spennende å høre om din tid i Shanghai, jeg har vært der en del med mine selskaper. Jeg skal over til Shanghai i januar blir der i 60dager, prøver å forberede til å få over min kone og to barn. Har også noen besøk i Ningbo, da familievenn Ove Nodland founder av Nordic Industrial Park holder til deg.

Hadde likt å kommet i kontakt, da jeg prøver å utvide mitt nettverk i Kina.

Mvh

Kim

Michael

30.11.2012 kl.13:36

Hei!

Det var interessant å se bilde av noen bekjente jeg møtte når jeg var innom Shanghai. Hilsner fra Japan! Broren til Katrine (Cashew)

你在中文加油!^^

skraatak85

30.11.2012 kl.17:58

kjempefin oppsummering!

Lars Øivind

05.12.2012 kl.19:35

Kom over denne bildemontasjen, og måtte bare dele den med en fellow China enthusiast! Det er så mye spennende som foregår i Kina at man kan bli måløs! http://www.theatlantic.com/infocus/2012/11/chinese-architecture-old-and-new/100409/

Line

07.12.2012 kl.23:26

Du må forsette å blogge! Du skriver så bra at det er en fryd å lese bloggen din!

Ida Lien

05.01.2013 kl.11:44

Line: Tusen takk Line! Det er sånne kommentarer som det, som får meg til å fortsette:)

Ida Lien

05.01.2013 kl.11:46

Lars Øivind: ÅÅååaaaa den var fin! Fantastisk å se så hvor store kontraster det er i Kina!

Ida Lien

05.01.2013 kl.11:47

Michael: xiexie'aaa! Lett å bli norsk kjendis i Kina, når det ikke er så mange av oss vettu;) Hils søsteren din!:)

Ida Lien

05.01.2013 kl.12:06

Kim: Hei Kim! Beklager sent svar, men her har det gått i ett:) Spennene konsept Scandinavian Coffehouse! Hvor i Kina er dere lokalisert? Er det i Shanghai?

send meg gjerne en epost på ida.sandvik.lien@gmail.com

Hadde vært hyggelig å møtes! Jeg reiser tilbake til Shangahi 31.januar!

Godt nyttår:)

Ida Lien

05.01.2013 kl.12:08

Anonym: En ektefølt takk er så mye mer verdt enn 10 kameler for meg:) Tusen takk!

Norah

18.02.2014 kl.23:42

Hei!! Jeg har kjempe lyst til å ta et semester i utlandet, nærmere Kina, Shanghai! Universitetet i Oslo har en avtale med Shanghai University, men jeg vet at jeg kan søke på andre skoler i Shanghai selv. Hvilke anbefaler du? og hvem bør jeg evt ta kontakt med da? Hvordan er studentlivet i Shanghai?

Mvh

Norah

Skriv en ny kommentar

Ida Lien

Ida Lien

25, Tønsberg

Jobber i Shanghai og Vietnam. Tidligere student på Fudan University og Tongji University. Finn meg på Twitter @IdaSLien, Instagram #shanghaida eller på LinkedIn. Kontakt: ida.sandvik.lien@gmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits